Et liv som et menneske og berre et menneske.

Den siste tiden har jeg funnet ut at jeg er bare et menneske og bare det.

Som mange vet har jeg vært aktiv i veldig mange organisasjoner og har ikke vært flink nok til å ta vare på meg selv. Jeg har i lang tid vært veldig flink til å sette andre før enn meg selv, noe som har resultert til at jeg for en periode siden gikk på veggen. Jeg fikk krampeanfall som førte til innleggelse på Lillehammer Sykehus under dramatiske forhold. Under oppholdet der var jeg i koma og undersøkt for alt mulig, for det var ikke vanlig at en normal gutt som meg skulle ende opp med de anfallene som jeg hadde før og under oppholdet på Lillehammer Sykehus. Etter et opphold der med kjempe flinke leger og sykepleiere som passa på meg, så fant vi ut av hva anfallene skyldes av. Og det vart framstilt så enkelt som Fysisk perfekt, psykisk nedbrutt! Med det menes det at jeg var i fysisk form så og si perfekt, mens i "ryggsekken" altså det psykiske så var jeg nedbrutt.


Min einaste moglegheit for livet framover er å kjempe vidare. Håper min historie kan være til hjelp for andre.

 

 i dette øyeblikket så har jeg dessverre mye som jeg har i "ryggsekken" alt fra som skrevet tidligere i bloggen om mobbingen som har hjemsøkt meg, til altfor mye stress og aldri greie å si Nei. Som mange av de rundt eg har sagt så var det med å møte veggen, som var det som jeg har fått høre mest. Men jeg trudde aldri at det kom til å skje med meg, eg trudde eg var en eller annen form for HELT. Men sannheten er noe helt annet, for alt som jeg vet nå om meg selv og som dere som blogglesere vet litt variert om, så er det nettopp det med hva har jeg gjort gjennom tiden. Mine valg og erfaringer som kommer til å hjemsøke meg for livet og for alltid være en del av livet mitt. Jeg har jo ikke bare vært den snille gutten som alle kjente som alle andre så har jo også jeg en mørk side med ting som jeg enten har opplevd, eller gjort!

Og jeg er ikke like stolt over merkene eller tingene jeg har gjort. :/ 

Jeg har måttet ta det rolig i den stunden siden forrige blogg-innlegg og ikke minst har jeg måttet restituere/ bygget meg selv opp igjen med hjelp av profesjonelle, Jeg har som mange veit vært fraværende både fra skole og politikk, men jeg har ikke glemt det.

 Jeg har bare måttet lære meg selv og tenke på meg selv på den harde måten. Jeg kommer til å alltid tenke på andre før meg selv, men f.o.m no må jeg også tenke på meg selv i tillegg. Jeg kan ikke lenger la andre styre hvordan jeg skal ha det, eller ta inn alle andre sine problemer før enn jeg får gått igjennom mine. Og sant som det er så har jeg problemer, igjennom tiden har jeg måttet skjule et tomrom <3

Et tomrom som jeg vet jeg aldri kommer til å få fylt igjen, og det er tomrommet etter min grandtante Dorthea som jeg så på som "mor" en person som var god som gull, og som aldri fordømte noen eller sa noe stygt om noe. En dame som i alle år har vært tilgjengelig for besøk uansett tidspunkt eller planer. Hun prioriterte alltid andre før enn seg selv, i gjennom alt vi to hadde så var det alt fra hytteturer, til å spille Gta ( grand theft auto ) Vi to hadde et bånd som ingen andre. Jeg kunne ha en jævlig dårlig dag og komme til henne og dagen kunne ende med å bli den beste dagen som hadde skjedd meg.

Vår alles kjære Dorthea var det som vi kan kalle en helt! Hun var  til å stole på hun hadde alt av husmors-råd og tips som ingen andre kunne. Hun var det menneske som viste mest om meg og som viste akkurat hva hun skulle si for å få meg i bedre humør. Den 09/11.2015 mistet jeg en del av meg som ingen andre kan fikse eller få lappet igjen, Jeg mistet en barndomsvenn, grandtante og ikke minst Mor <3

Jeg går fortsatt å tenker på alle minnene vi hadde og kor gong når det skjer noe der familien skal samles, så kommer jeg på graven din med nytt lys, blomster og jeg synger alle sangene som vi sang sammen. Enda sitter jeg å leser i bøkene som vi las sammen igjennom alle årene vi fikk sammen. Og ikke minst hver 9. November sitter jeg for meg selv går igjennom  bilder og ser på gravsteinen din og tenker på minnene våre. 

Som mange andre problemer så er dette bare en av få ting som jeg ikke har gått igjennom men båret på i snart 2 år. 

Men dette er heldigvis noe som jeg får hjelp av ifra profesjonelle som kommer fra Bup og sykehus-innlandet. 

Lurer du på noe? eller vil si meg noe? send melding eller ring 91003536 <3 :)

Videre som mange kanskje har sett har jeg begynt med en instagramkonto der jeg legger ut naturbilder og der dere kan følge med på livet mitt igjennom mitt møte med naturen <3 @olekristianphotography 





Beste Helsing frå meg til dere <3

xoxo. Kamben
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4 kommentarer

Christine

02.03.2017 kl.21:35

DAGSVERMER.NO

02.03.2017 kl.21:38

Ønsker deg alt godt!

Ivana

03.03.2017 kl.11:02

Å vere sterk hva er det??Jeg ville si mennesker som faller, men har styrke til å reise seg opptatt til å kunne komme seg fremover,er uten tvil sterkaste mennesker💗stå på kjære gutten vår vi er med deg💖

Ensjel

29.03.2017 kl.15:24

Du er et menneske, men samtidig så mye mer.

Beklager og kondolerer, håper det går bedre med deg etter hvert.

Skriv en ny kommentar

Ole Kristian Alajbeg Kamben

Ole Kristian Alajbeg Kamben

16, Sør-Aurdal

Hei eg er en gutt på Videregående på Helse og oppvekst linjen som utdannar seg til å bli Ambulansearbeider --> videre Sykepleier. Igjennom hele livet mitt har eg måttet slite for alt! det har vært en hard tur med mobbing,trusler og nedlatende kommentarar. Eg har fått kjendt på følelsen av å måtte gå med dårlig sjølvtillit og eg har fått oppleve ting som andre bare kan drømme om. I mit liv har eg fått mykji slengt imot meg, og likevell vøre den som alle andre kjenner som Snille, Flinke og skikkelige. På denne bloggen kjem det informasjon om ko livet mit har handla / handler om.

Kategorier

Arkiv

hits